Sufisme, Vitens Vei

"Følg ikke det du ikke vet."

Den hellige Koranen (17:36)

Omtrent to og halv tusen år siden, beskrev Platon, i sin berømte allegori Cave, menneskets forvirrende situasjon og tilstanden av "uferdig opplæring". Han sa:

Siden din fødsel er ditt hode og føtter lenket til den kalde veggen av din grotte. Du sitter hypnotisert av skyggene fra bålet som ligger på et hjørne utenfor ditt direkte syn. Preget av uvitenhet, forveksler du skygger av mennesker og gjenstander som paraderer bak deg, med virkelighet. Bare når noen kommer inn og frigjør deg mirakuløsvis fra lenkene, kan du snu deg og i smerte og protest, se din triste situasjon. Bare da kan du virkelig begynne å se det som hendte i grotten. Med flere veiledninger kommer du ut av grotten til grønt gress, blå himmel, frisk luft og endelig den skinnende og virkelige solen. For å oppleve en fullkommen opplæring trenger man en lærer.1

Platon hadde oppdaget etter sine opplevelser at han var fanget av sine sanser. Denne gamle allegorien, ofte behandlet som abstrakt filosofisk koan, blir plutselig enormt relevant når vi forstår at vi lever hele vårt liv i akkurat en slik grotte over vår torso, nemlig i hjernen vår. Tre pund protoplasma er kilden og oppbevaringsstedet for hele våre sanseoppfatninger, minner, følelser, opplæringer – kort sagt, hele våre biokjemiske og elektriske mini koder. Uansett hvordan man føler virkeligheten, lever man hele livet sitt i en verden av skygger som ut fra den, konstruerer man en begrenset og forvrengt versjon av virkeligheten. Vi er bokstavelig talt holeboere.

Den moderne vitenskapelige forskningen, i mange retninger, har bekreftet Platons metafor. Philip Hilts, en vitenskapelig forfatter, har i sin bok om menneskets hukommelse gjort mange observasjoner om menneskehetens grotte og de misforståelsene og feiltakelsene det skaper. Han har presentert flere nøkkel-prinsipper i Sufisme på en måte som sjelden finnes i vitenskapelige skrifter. Han begynner med et hverdagsliv hvor vi oppfører oss liksom vi har en klar og full forståelse av verden utenfor oss. Basert på våre begrensede sanseopplevelser forestiller vi oss helheten, og tror at vi kjenner hele verden.2

Hilts påstår at det alltid tar dekader eller århundrer før et radikalt og nytt syn blir akseptert og brukt som en grunnleggende tankegang.3

Vitenskapsmenn er enige om at menneskets viten om virkelighet er fortsatt begrenset og uferdig. For eksempel har kvantum-fysikken bekreftet at menneskeheten ikke vet noe om virkeligheten. Det sier faktisk at vi ikke kan forstille oss hvordan virkeligheten er. Sir Arthur Eddington, en medarbeider av Einstein, referer til Platons syn, når han beskriver menneskehetens situasjon slik: "ser en skyggebildeforestilling av et kjent liv".4

Mennesket er bundet til sine begrensede sanser som skjuler eksistensens virkelige sannhet for ham. Sansene fører ham bak lyset og får ham til å tro at det som synes, høres, føles, smakes og luktes er det som eksisterer. Ingenting er egentlig slik det ser ut! Ved å bruke våre begrensede sanser klarer vi ikke å oppdage vår virkelighet. Ifølge opplæringene i Oveyssi School of Sufism, er menneskekroppen utstyrt med en innebygget mekanisme som muliggjør menneskets utvikling til den høyeste evolusjonstilstanden. Læremesteren som kalles "Arif" er veilederen i spirituell evolusjon og i selverkjennelsens reise. Det er han som kan ferdiggjøre menneskets opplæring.